Norge er på vei fra særstilling til omstilling. Vi trenger å fornye både offentlig sektor og næringslivet vårt. Omstillingene vi står overfor krever at vi fornyer eksisterende næringsliv, og etablerer nytt.
Utviklingen i norsk økonomi er de siste par årene blitt mer krevende. Olje- og gassprisene har falt, arbeidsledigheten har økt i deler av landet og Norge trenger flere ben å stå på. Selv om det nå kommer flere signaler om forsiktig bedring, er Norge langt fra ferdig omstilt.
Nå må vi skape nye jobber i nye næringer som kan finansiere velferden vår. Vi vet ikke hvor de nye jobbene vil bli skapt. Innovasjon og nye arbeidsplasser har sitt utspring både fra eksisterende bedrifter og næringer – og fra helt nye virksomheter og initiativer. Derfor trenger vi et mangfold av tiltak for å bidra til en langsiktig omstilling og for å trygge velferden.
Overgangen til et mer klimanøytralt samfunn vil også kreve store omstillinger i norsk næringsliv. Klimatrusselen er i seg selv et sterkt argument for omstilling av norsk økonomi. Det er avgjørende at verden lykkes med å redusere omfanget av menneskeskapte klimaendringer. I et fremtidig lavutslippssamfunn vil dessuten verdiskaping uten skadelige utslipp være et sterkt konkurransefortrinn. Norsk næringsliv må rustes til å delta i denne konkurransen.
Regjeringens satser på innovasjon
Da regjeringen tok over regjeringskontorene lovet vi å ta omstillingsutfordringene alvorlig. Det har vi gjort. I vår regjeringsperiode har vi lagt til rette for et mer kunnskapsintensivt, bærekraftig og mangfoldig næringsliv. Og vi er slett ikke ferdige. Ambisjonen er at Norge skal bli ett av de mest innovative landene i Europa.
Vi har en rekke andre norske bedrifter med en sterk innovasjonskultur. Et eksempel er Borregaard. I Sarpsborg har Borregaard bygget verdens mest avanserte bioraffineri hvor selskapet utvikler alternativer til oljeprodukter. Borregaard har vært mest kjent for å produsere cellulose og papir. I dag kommer ca. 12 prosent av omsetningen fra nye produkter bedriften ikke hadde for fem år siden. Dette viser en virksomhet som har klart å integrere forskning og innovasjon i bedriftens kulturgrunnlag.
Gode rammevilkår
Det meste av innovasjonen i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomheter investerer i forskning, innovasjon og utvikling fordi det lønner seg. Men bedriftene opererer ikke i vakuum. Skatt, regelverk, infrastruktur, og tilgang på kompetent arbeidskraft gir rammer for næringslivet. Gode vilkår for å starte og drive næringsvirksomhet er avgjørende for at vi skal lykkes med å skape vekst og verdier.
Regjeringen har blant annet gitt næringsfremmende skatteletter. I regjeringsperioden har vi til sammen gitt skatte- og avgiftslettelser for om lag 21 milliarder kroner. Vi har trappet opp innsatsen innen samferdsel og fører en offensiv politikk for å fremme grønn konkurransekraft. Dette er endringer som fremmer nyskaping og vekst.
Samtidig har vi satset sterkt på forskning og innovasjon. I statsbudsjettet for 2017 bevilges det i overkant av 3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen. Om lag 1,3 milliard kroner av denne økning er styrking av programmer og ordninger i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
Regjeringen ønsker også at virkemiddelapparatet og innovasjonsvirkemidlene skal bli mer effektive. Vi har derfor redusert administrasjonskostnadene til Innovasjon Norge, samtidig som vi har styrket ordningene rettet mot bedriftene. Det er gjort en innsats slik at virkemidlene skal oppleves som ryddigere og enklere å forholde seg til for næringslivet.
Brede ordninger
Regjeringen har skaffet kunnskap om og prioritert det som virker. Derfor har vi satset på de brede og landsdekkende ordningene for at de beste prosjektene skal få støtte. De beste velges uavhengig av felt, sektor og geografi. Eksempler på slike ordninger er Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Regjeringen har styrket BIA slik at total bevilgning for 2017 ligger i overkant av 650 millioner kroner. Skatte Funn er styrket med 1,7 milliarder kroner i denne regjeringsperioden og har nå en fradragsramme på 3,2 milliarder kroner.
Fremtidens løsninger vil komme fra både offentlig og privat sektor. Offentlig sektor spiller en sentral rolle ved å etterspørre innovasjon og er et viktig hjemmemarked for norsk næringsliv.
Nye løsninger må utvikles i et samspill mellom brukerne, offentlig sektor, næringslivet og forskningsmiljøene. Regjeringen legger til rette blant annet gjennom forenklinger i anskaffelsesregelverket.
Vi skal også legge frem en Industrimelding før påske 2017. «Industri 4.0 har fått mye omtale i det siste. I dag ser vi at kunnskap, teknologi og globale markeder endres i et raskt tempo. Utviklingen åpner muligheter og skjerper konkurransen for norske bedrifter. Meldingen vil drøfte hvordan vi kan utvikle nærings- og innovasjonspolitikken for å møte mulighetene og utfordringene som følger av det som skjer rundt oss.
Styrke innovasjonskulturen
Verdiskaping handler om å se muligheter og utnytte våre fortrinn. Fremover må vi lykkes med et mangfold av næringer, vi må skape og benytte ny teknologi, og vi må ta i bruk de menneskelige ressursene vi har til rådighet.
Fremtidens arbeidsplasser vil bli skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner, ideer og ressurser. Vi vil at norsk næringsliv skal være attraktivt for mennesker med ideer, drømmer og pågangsmot – uansett alder, etnisk bakgrunn eller kjønn. Vi ønsker et samfunn hvor mennesker kan realisere sine egne ambisjoner samtidig som de realiserer vår felles ambisjon om et mer produktivt, innovativt og bærekraftig Norge. Vi ønsker en sterkere norsk innovasjonskultur, hvor det er lov å oppnå suksess, men også lov å feile. Og vi ønsker et samfunn som gir gode vekstbetingelser.
Regjeringen vil legge til rette gjennom en bredt anlagt, offensiv politikk og godt tilrettelagte virkemidler – slik at vi er rustet til å løse utfordringene og dra nytte av mulighetene som Norge står overfor.
Næringsminister
Monica Mæland (H)