Lovende utvikling med biologiske medisiner

Foto: iStockphoto

Det skjer mye spennende innen legemiddelutvikling, ikke minst innen kreftbehandling. Utvikling av biologiske medisiner og nye angrepsvinkler gir pasienter større overlevelsesmuligheter og en bedre hverdag.

Tekst Gunn Iren Kleppe

Innen utvikling av kreftbehandling er en av trendene mer målrettet og spesifikk behandling rettet mot mindre pasientgrupper.

– For pasientene er det bedre med mer målrettet behandling. Det gir bedre behandling og mindre bieffekter, forklarer Bjørn Vegard Herikstad, Business Unit Manager for Onkologi hos Amgen AB.

Selv om ønskedrømmen er å kunne kurere kreft, handler det meste om å forlenge levetiden. Og fremskritt til tross, er det fortsatt stort behov for utvikling av legemidler og behandlingsmetoder både for kreft og andre sykdommer.

Til forskjell fra tidligere, er det å forstå biologien bak er en viktig del av dagens legemiddelutvikling. Her prøver man å finne ut hvorfor det har oppstått sykdom og går deretter målrettet inn for å prøve å korrigere.

Nye angrepsvinkler
Som bio-tech selskap har Amgens fokus lenge vært på kreft. Andre fokusområder inkluderer hjerte-karsykdommer. Et eksempel er en helt ny angrepsvinkel i forhold til å senke kolesterol for pasienter man tidligere ikke har kunnet hjelpe. Forskningsmessig satses det også på Alzheimer og migrene. Ben og benhelse er også viktige forskningsområder.

Amgen var et av de første selskapene til å utvikle bioteknologi for humanmedisin.

– Vi er et bio-tech legemiddelfirma, men benytter andre teknologier også dersom det bringer oss frem til målet om bedre legemidler, forteller han.

Første biologiske produkt på markedet fra Amgen var rekombinant erytropoietin (EPO), som stimulerer produksjon av røde blodlegemer. Ved nedsatt nyrefunksjon eller nyresvikt rammes produksjonen av røde blodlegemer. Tidligere trengte nyresviktpasienter gjerne blodtransfusjoner, men med EPO stimuleres benmargen til å produsere røde blodlegemer igjen.

Det samme skjer hos kreftpasienter som får kjemoterapi. En bivirkning med flere slike legemidler er at pasientene får lavt hemoglobinnivå. Erytropoietin kan hjelpe slike pasienter til å tolerere denne behandlingen. På samme måte utviklet firmaet et legemiddel som kunne motvirke lav immunitet (lavt antall hvite blodceller). Derved kunne cellegiftkurene gis som planlagt, og med mindre forekomst av alvorlige bivirkninger.

Lovende utvikling
Biologiske medisiner lages ved å sette inn gener (et stykke DNA) i celler, som produserer det proteinet som genet koder for. Cellene dyrkes så videre. En cellelinje som er bearbeidet kan dyrkes om igjen og om igjen. Biologiske medisiner kan inneholde terapeutiske proteiner eller antistoffer. Medisinen tas som regel som injeksjon istedenfor i tablettform. Utvikling og produksjon av biologiske medisiner er typisk mer tidkrevende enn tradisjonell kjemisk fremstilt medisin.

Utviklingen av biologiske legemidler er lovende.

Amgen har utviklet en teknologi som bidrar til å koble sammen kreftceller og immunceller (killer-celler), og derved drepes kreftcellene. Denne teknologien kalles BITE. Man har også terapeutisk virus som på lignende måte aktiverer immunsystemet slik at det kjenner igjen kreftcellene som fremmedelement.

– Kreftcellene er lure, de opptrer som normale celler og går under radaren. Et slikt virus kan hjelpe immunsystemet til å kjenne igjen kreftcellene som fremmede, og derved aktivere kroppens immunforsvar igjen. Det er våre hovedområder innenfor immunterapi, forklarer Herikstad.

– Immunterapi har vært med og endret kreftbehandling i de senere år. Innenfor onkologi tror vi det er det som bringer oss neste skritt videre.

Hjelper også andre sykdommer
Økt forståelse for biologiske prosesser inni celler og mellom celler gjør at nye angrepsvinkler for å drepe kreftceller kan tas i bruk. Et slikt legemiddel brukes i dag ved benmargskreft, der kreftcellen hindres i å slippe ut avfallsstoffer fra cellen og derved dør. Behandlingen gir god respons, slik at sykdommen holdes i sjakk og pasientene kan ha en bedre hverdag.

Mye av de nye typene kreftbehandling gis i tillegg til tradisjonell behandling, for eksempel ved tykktarmskreft der pasienter får biologiske medisiner i tillegg til cellegift. Dermed økes overlevelsesgraden og pasientene kan oppleve reduksjon i symptomer.

Benskjørhet er et annet område hvor Amgen har hatt forskning i lang tid. Amgen var med og oppdaget mekanismene som gjør at ben brytes ned. Dermed var de i stand til å utvikle et legemiddel som nedsetter prosessen og som kan hjelpe både ved benskjørhet og ved kreftformer med spredning til skjelettet.

Fokus på alvorlige sykdommer
– Amgen har som misjon at vi skal ha fokus på sykdommer som er alvorlige og hvor det i dag ikke finnes gode legemidler. Det betyr at vi også har fokus på sjeldne sykdommer hvor antall pasienter er få, men hvor det er store udekkede medisinske behov, sier Herikstad.

– Vår medisinske aktivitet i Norge er for tiden knyttet til kliniske studier og ikke til direkte basalforskning. For oss er det viktig å ha sykehus med i klinisk uttesting og dokumentasjon. Det gir pasienter tilgang til nye legemidler og gir klinikerne erfaring med dem.

– Men det tar lang tid å få etablert studier i Norge. Jeg skulle ønske forholdene lå mer til rette og at miljøene var mer opptatt av å sette i gang studier raskt.

Herikstad opplever imidlertid Legemiddelmeldingen som veldig positiv. Han finner det oppmuntrende at det stilles midler og ressurser tilgjengelig på sykehus for kliniske studier. Han håper det i så fall vil være en prioritert oppgave for sykehus å delta.

Ingen kommentarer

Legg igjen et svar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.