Store muligheter med digitalisering

Digitalisering av byggenæringen utgjør store muligheter ved at man gjør bygningsrelatert informasjon digitalt tilgjengelig. Den største verdien ligger imidlertid i å ta BIM med seg inn i forvaltning av bygg.

Tekst Gunn Iren Kleppe

Administrerende direktør hos NTI CAD Center AS, Halvor Jensen, viser til det 140 milliarder store vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor.

– At man digitaliserer byggenæringen i dag, tetter ikke det sluket. Men ser vi 50 år frem i tid, kan vi forhåpentlig unngå 140 nye milliarder i etterslep på det vi bygger nytt.

For å klare det, bør all nyttig informasjon som skapes i prosjektering og byggeprosesser gjøres digitalt tilgjengelig. Per i dag overleveres alle bygg med pdf-filer eller prosjektnett. Mye av denne informasjonen er kritisk for drift og vedlikehold.

– Det som overleveres til byggherre er mye utilgjengelig informasjon som man ikke nødvendigvis får tak i og brukt. Det er «døde data», hevder han.

Man kan få inntrykk av at «alle» har gjort noe med det, men Jensen tror nok en del snakker på seg mer enn de har. Man kan si man har digitalisert dersom man bruker BIM (Bygnings Informasjons Modellering) eller CAD (Computer-Aided Design), et prosjektnett i skyen eller andre digitale verktøy.

– Men hva betyr digitalisering? Det handler om å fjerne seg fra silotekning, å snakke integrert.

BIM og CAD-systemer snakker ikke nødvendigvis med produktdatabaser om produktinformasjon, selv om det finnes verktøy med digitaliserte produktdata som B-Link og Cobuilder. Ifølge Jensen henger heller ikke prosjektplanlegging sammen med BIM i 99 % av tilfellene. I noen tilfeller finnes Informasjonen kanskje bare på gule lapper. Energianalyser er ofte heller ikke koblet til BIM.

– Det finnes enormt med muligheter. Kostnader i byggefasen er småpenger i forhold til driftsfasen. Det er fint—for all del—å unngå kollisjoner og andre uønskede hendelser, men det er når man kommer inn i FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) man virkelig begynner å spare penger.

Næringen må ta tak
Det mangler imidlertid ikke på digitaliseringstiltak fra det offentlige. Jensen synes det gjøres mye bra og standardene er der, men informasjonskvaliteten må opp.

– Jeg tror mye ligger til rette fra myndighetenes side, jeg opplever at det er næringen selv som må ta tak.

Med en god BIM-prosess kan modellen berikes fra start til overlevering med reelle produktdata. I dag brukes modellen i stor grad til å avdekke kollisjoner før byggefasen starter og i liten grad til informasjonskontroll—det som kan skape størst verdi for driften gjennom byggets levetid.

Miljødata kan også inkluderes. Sensorteknologi kan brukes til mer kostnadseffektiv planlegging, for eksempel av rengjøring som gjerne utgjør den største driftskostnaden. Sensordata kan si noe om belastningen på rom, så kan man ta beslutning om rengjøring basert på det.

I et eksempel førte vaskemiddelet som ble brukt på gulvet til uønsket slitasje på lister og vegger. Dette kunne enkelt vært unngått med tilgang til digitale stoff- og kjemikaliekartotek i FDVU-systemet.

All informasjonen som eksisterer kan nyttiggjøres dersom den gjøres tilgjengelig digitalt.

– For at det skal skje, trengs det at toppledelse og styre må ta digitalisering innover seg, oppfordrer Jensen.

OFU-prosjekt
Sammen med fire krevende offentlige kunder, flere partnere og BIM Verdinettverk jobber NTI CAD Center med et omfattende digitaliseringsprosjekt. Blant samarbeidspartnerne finner vi Catenda og B-Link (byggenæringens oppslagsverk for produktinformasjon). EPD Norge (miljødata-deklarasjon) er også løst tilknyttet en del av prosjektet.

Kundene har langsiktige mål rundt FDVU og digitalisering for å oppnå bedre modeller og prosesser på sikt. BIM er sentralt i dette arbeidet. Prosjektdeltakerne prøver å få til en BIM-server basert på bimsync®.

– Det er en stor investering å utvikle og bygge disse digitale tjenestene. Det er vanskelig å dra alene, forteller Jensen.

De søker derfor Innovasjon Norge om midler til prosjektet.

Digital tvilling
Den åpne BIM-modellen skal berikes med informasjon fra ulike aktører som bringer informasjon inn i prosjekteringen. Blant annet skal informasjon om varer som bestilles kobles opp mot BIM-serveren. Miljødata—EPD—om potensielt krevende kjemiske stoffer skal også tilknyttes. Live data om situasjonen i bygget skal også tilgjengeliggjøres.

Når modellen er beriket skal verktøyet tas med inn i driftsfasen. Byggeprosjektet får da en digital tvilling. Når bygget overleveres, synkroniseres BIM-modellen med FDVU-systemet som da inneholder all relevant informasjon.

Typisk skjer det endringer ganske raskt etter overlevering. Det pleier heller ikke ta lang tid før nye leietakere ønsker andre løsninger. Bygget begynner å leve. Når man gjør endringer, synkroniserer man med BIM-serveren som oppdaterer FDVU-systemet. Byggets digitale tvilling er hele tiden oppdatert takket være åpen BIM.

– Hvis vi får det til så vil vi bryte ned mange siloer. I neste ledd gir det bedre kontroll på vedlikehold, man reduserer vedlikeholdskostnader og kan unngå etterslepet. Ikke minst hvis det skal bygges om. Det å ha god BIM med seg i forvaltning, der ligger hele verdien, avslutter Jensen.

Ingen kommentarer

Legg igjen et svar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.