Det er stor vekst innen fornybar energi. Utviklingen er raskest innen offshore vind, som har blitt en stor suksess. Enda bedre er det om vi kan nyttiggjøre oss verdiskapingspotensialet ved å skape ny industri.
Tekst Gunn Iren Kleppe
I 2016 ble det besluttet å investere i vind i Norge til en verdi av rundt 16 milliarder og en kapasitet på 1460 MW. Fosen-utbyggingen er landets—og Europas—største landbaserte vindkraftprosjekt og utgjør tilsammen 1000 MW (1 GW). Ved starten av 2016 var kapasiteten for vind på land 800 MW.
– Fosen alene er større enn den totale kapasiteten vi hadde fra før, påpeker Rådgiver Daniel J. Willoch i NORWEA, en interesse- og bransjeorganisasjon for fornybar energiproduksjon.
Landbasert vind er blitt en moden teknologi og Willoch mener vi nærmer oss utbygging uten direkte subsidier i Norge. Vi har ekstremt gode vindressurser. Det er bedre å sette opp én mølle i Norge enn to i Tyskland.
Spesielt interessant er det å koble en type fornybar med en annen. I det nordlige Skottland satses det i stor skala på bølge- og tidevann, også koblet med vind. Slike kombinasjoner gir mer konstant energiproduksjon sammenlignet med vind eller sol alene. Foreløpig er bølge- og tidevannskraft dyrt og mangler bransjestandard, så her er man ikke helt i mål. I Norge kan vindkraft jobbe sammen med vår regulerbare vannkraft.
Offshore vind
Mens utbyggingen av solkraft akselererer, skjer utviklingen raskest innen offshore vind. Inntil nylig var dette et relativt lite marked.
– Det er en kjempesuksess. Man har drevet ned kostnaden mer de siste to årene enn man trodde var mulig, sier Willoch.
Statoil skal for eksempel sette opp verdens første pilotpark med flytende vindturbiner utenfor Skottland.
Trass i utviklingen og en høy fornybar andel energiproduksjon på fastlandet, har Norge likevel en utfordring i forhold til hvor grønn verdiskapingen er totalt. Olje- og gassutvinning er blant de største utslipps-synderne (ikke medregnet effekten av det fossile brennstoffet vi eksporterer). Stortinget har nå bedt Regjeringen presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller for å bidra til elektrifisering av norsk sokkel.
Willoch tror vindkraft «påkoblet» plattformer i Nordsjøen vil være et bidrag til å nå fornybarmålene og gi renere produksjon. Nordsjø-vind har et potensial på 60 GW, tilsvarende 60 Fosen-prosjekter.
– Det er klart at havvind utgjør et enormt potensial for norske selskaper. Det er der de største verdiskapingsmulighetene er. Det er svært dyrt og svært vanskelig, men fordelene er så store.
Europa
– Vi har levd på olje og gass i mange år. Men det er jo klart hvor vi skal til slutt, slår Willoch fast.
Norge eksporterer mye mer energi enn vi bruker selv. Willoch har tro på at norsk krafteksport nå kan bidra til dekarborisering av Europa, men det avhenger av overføringskapasiteten. Vi har ikke nok effekt til at vi bare kan koble Europa «på». Kraftnettet må utvikles og forsterkes. Egen strømtilførsel må også sikres.
Norsk vannkraft kan også fungere som batterifunksjon for Nord-Europa ved å kompensere for variasjonene i sol- og vindkraft. Vi må imidlertid ha en viss overkapasitet for å kunne ivareta en slik funksjon.
– I Norge har vi jo nå lave strømpriser. Det skaper også utfordring for ny utbygging av fornybar energi. Samtidig ser vi at det investeres mye.
Willoch mener vi bør akselerere utviklingen ved å skape ny industri og satse sterkere på blant annet grønne datasentre.
– Det er både utfordrende og mulig. Fornybar energi er fint i seg selv, det er enda bedre hvis man kan nyttiggjøre seg verdiskapingspotensialet den gir.