Bedrifter må posisjonere seg tidlig og ha en god plan når de konkurrerer om forskningsstøtte. Konkurransen er tøff men med NOFAS’ hjelp kan man øke sjansene. Får man ikke støtte, betaler man heller ikke honorar.
Tekst: Gunn Iren Kleppe
De fleste programmene i Innovasjonsprosjekter for næringslivet (IPN) har søknadsfrist i midten av oktober. Forskningsprosjektene starter i januar året etter og løper i tre år. Utlysningsteksten publiseres senest seks uker før fristen.
– Hvis man venter på den, så har man ikke lang tid, poengterer Emil Løvgren, Ph.D. og Managing Consultant hos NOFAS AS.
Svar gis i desember–januar. Konkurransen er tøff: normalt får kun 25 – 35 % av søkerne støtte. Allerede i januar–februar diskuterer NOFAS kommende utlysninger med lovende klienter. Planlegging må starte allerede på våren.
Søkere må ha med partnere fra industri, akademia eller andre forskningsinstitusjoner. Søknaden må dokumentere problemstillingen man ønsker å forske på. Det er ofte gunstig at det inngår et doktorgradsprosjekt.
– Dette er virkelig tunge prosjekter. Sånne samarbeid trekker man ikke ut av hatten seks uker på forhånd, slår han fast.
– Det som er viktig er ikke bare forskningsinnhold, de må også se på verdiskapingspotensialet og forutsetningene for at de skal kunne realisere det potensialet.
NOFAS anbefaler en spesifikk markedsplan med en konkret markedsanalyse. Man må vite at det er noen som faktisk ønsker det man forsker på i tre år. En forretningsplan er også et av kriteriene Forskningsrådet vurderer.
Må forankres internt
Prosjektet må forankres internt, også finansielt. Man må dokumentere gjennomføringsevne – det betyr egne ressurser, kompetanse og finansiering. Med en prosjektstøtte på 50 %, må man dekke 50 % selv.
Når sommeren nærmer seg, følger NOFAS opp. De gjør seg kjent med prosjektet og vurderer om de tror det kan nå opp i konkurransen. Hvis ikke, ser de på hva som skal til.
– Vi kjenner jo i stor grad forskningsfronten og kan utfordre dem litt på hva som er gjort tidligere. De må strekke seg for å få det til, understreker Løvgren.
Bedriften bør også være i kontakt med samarbeidspartnerne før sommeren. Og når utlysningsteksten kommer i starten av september med ekstra kriterier, starter skriveprosessen for alvor.
– Vi har jo erfaring, vi vet hvilke vurderingskriterier panelet vurderer, vi vet hvordan få frem gode svar. Det er en profesjonell prosess. Vi har et team som skriver pluss et annet som finleser at man har fått alle punkter med. Vi setter av minst to personer i fire uker pluss et QA-team.
Mange bedrifter bekymrer seg over at konkurrenter skal bli kjent med innholdet.
– NOFAS behandler alt konfidensielt. Og søknaden til Forskningsrådet er konfidensiell, forsikrer han.
Tittel og støtteperiode offentliggjøres, derfor bør ikke tittelen være for spesifikk. Et sammendrag publiseres også. NOFAS bistår slik at man ikke røper for mye.
Øker sjansene
Hos Forskningsrådet vurderes søknadene av et ekspertpanel ut fra fastsatte kriterier. Panelet har typisk kun én time til rådighet på hver søknad.
– De kjenner ikke prosjektet fra før. Her er det ekstremt viktig at søknaden er krystallklar, presiserer Løvgren.
– Det vi hører er at 7 av 10 søknader eller prosjekter er svært gode eller gode. Samtidig er det bare 25 – 35 % som blir godkjent. Selv om det er gode prosjekter, er det ikke gitt at de får godkjenning.
Vinnerne får vedtaksbrev fra Forskningsrådet og må signere en forpliktende kontrakt. NOFAS bidrar med hjelp til utkast, purrer på partene etter behov og håndterer dialogen med Forskningsrådet. Har det skjedd endringer, må man sende revidert plan. NOFAS bistår også med rapportering.
– Vi er med hele veien, helt til sluttrapporten er sendt, bekrefter han.
I enkelte program hvor typisk 25 % av søknadene godkjennes, har NOFAS en hit-rate på 50 – 60 %. Får man ikke støtte, krever ikke NOFAS honorar.
– Vi har egne programansvarlige for de ulike programmene Forskningsrådet har. Vi har eksperter som kjenner programmene inn og ut, forklarer Løvgren.
Vurderer man å søke til høsten, er rådet hans å starte nå.