Ereksjonssvikt er et skambelagt tema

– Til tross for at undersøkelser viser at så mye som halvparten av oss menn har problemer med å få ereksjon i større eller mindre grad, er det fortsatt skambelagt. Generelt oppsøker ikke menn helsevesenet nok, og spørsmål om potenssvikt blir som regel stilt med hånda på dørhåndtaket.

Foto: iStockphoto

Tekst Jørn Wad

Lege, Psykiater og sexolog Haakon Aars har mye kunnskap om impotens, eller erektil dysfunksjon, som det heter på fagspråket. Han er opptatt av at menn som sliter med mindre eller dårligere potens enn ønskelig, tar dette opp med fastlegen sin. Samtidig understreker han at mange leger ikke tar problemet alvorlig nok:

Kan være syk

-Det er ikke nok å skrive ut en resept, sende pasienten hjem og ønske ham god bedring. Selv om vi med årene har fått svært gode midler som kan hjelpe mot potenssvikt, gjør ikke legen jobben sin, om en resept på dette er alt pasienten får.
-Men dette gjør vel pasientene fornøyd?
-Jo, det kan nok hen de, men de bør i grunnen ikke være det. Saken er at det kan være svært mange årsaker til at ereksjonen svikter i større eller mindre grad, og faktisk er det slik at flere sykdommer, som hjerte/karsykdommer og diabetes kan debutere med dette. Det betyr at sviktende potens altså også kan være et symptom på en alvorlig underliggende sykdom. Samtidig vil jeg understreke at det overhode ikke er nødt til å være det, men det er viktig å bli sjekket, slår han fast.
-Du var inne på at menn ikke oppsøker helsevesenet i utrengsmål?
-Nei, du vet at når vi menn blir syke, av forkjølelse eller noe slikt, er det ikke måte på hvor syke vi blir, og vil ha pleie og omsorg. Men om det er noe alvorligere, eller vi har en mistanke om det, lider vi gjerne i stillhet. Faktisk er det svært ofte partneren som setter ned foten og ber gutta komme seg til legen. Selv ikke da er de så frampå, det er blitt et begrep dette med «dørhåndtakspørsmålet», altså at man nevner dette på vei ut. Men da er det viktig at selv om legen allerede er på vei til å gjøre seg klar til å ta imot neste pasient, tar dette på alvor, og ber vedkommende komme tilbake for en ny konsultasjon.

Uten lyst

-Man skal være klar over at det også er mange som lever med nedsatt lyst på partneren sin, og det i seg selv kan være nok til at potensen svikter, naturlig nok. Poenget er imidlertid at man bør snakke med legen om dette, siden en slik tilstand kan bli et problem ikke bare for en selv, men også for forholdet, om det vedvarer. Så må jeg jo ile til å understreke så sterkt jeg kan at det å oppleve at ereksjonen svikter av og til, er noe alle menn opplever fra tid til annen. Men mild, moderat eller alvorlig erektil dysfunksjon, som altså gjelder om lag halvparten av alle menn mellom 40 og 70 år, bør taes på alvor uansett. Det er for øvrig kun alvorlig erektil dysfunksjon som vi rent medisinsk kaller impotens. Da betyr det at man ikke får ereksjon overhode.
-Hva er grunnen til at menn mister ereksjonen innimellom?
-Det er en hel rekke mulige grunner til dette. Alt fra prestasjonsangst, stress, utslitthet, psykiske problemer, mildere fysiske plager, manglende lyst og altså også et symptom på at man har en alvorlig sykdom.
-Uansett er det altså viktig å komme seg til lege?
-Ja, om ikke så raskt som mulig, så i alle fall at man tar disse signalene kroppen gir på alvor, slik at man kan få gjort noe med det. Erektil dysfunksjon er ofte ikke et problem som går over av seg selv – men det kan gjøre det. Likevel vil jeg så sterkt jeg kan, anbefale menn som opplever dette, å ta en prat med fastlegen sin.
-Kanskje partnerne også kan trykke litt på?
-Vi ser ofte at det skjer, ja. Samtidig er jo dette et sårbart område, så det er ikke så helt enkelt for partnere å diskutere dette. Oppsummert er det en tilstand som er ganske vanlig, avhengig av hvor alvorlig den er. Likevel er det alt for få som oppsøker lege for dette, og når det nevnes, hender det kanskje at legen er stresset mot slutten av timen, og begrenser seg til å skrive ut resept, som sagt. Blir menn avvist i den situasjonen – eller føler seg avvist, blir det nesten garantert aldri tatt opp igjen. Og det er synd, både fordi det som sagt kan være et uttrykk for en alvorlig sykdom som trenger ytterligere utredning, og fordi det helt åpenbart betyr mye for den det gjelder, slår han fast.