Norsk honning er et bærekraftig valg

Velger du norsk honning gjør du en innsats for norsk landbruk og norsk natur. Nordmenn har i flere år konsumert mindre honning enn andre europeere, men nå opplever Honningcentralen økt interesse for både birøkt og honning.

Foto: Honningcentralen

Tekst Rita Tvede Bartolomei

– Våre rundt 2 milliarder bier skaffer oss honning, samtidig som de sørger for pollinering i norsk landbruk og natur. Jo mer norsk honning vi spiser, jo større innsats gjør vi for norsk natur. Honningproduksjon og birøkt er rett og slett en veldig bærekraftig næringsproduksjon. Birøkt er først og fremst et håndverk og en hobby for mange. Det er i også en veldig god biinntekt for et lite eller middels stort gårdsbruk. Stadig flere satser på det, og flere nordmenn spiser mer honning, sier salgs- og markedssjef for Honningcentralen i Oslo, Knut Tisthal.
Første NM i honning ble arrangert av Honningcentralen i 2017, og skaper blest rundt lokal, norsk honning og birøktere Honning er nemlig ikke bare honning: Honning-smakene varierer fra sted til sted, fra årstid til årstid og mellom blomsterarter.

Birøkting er mer populært

Honningcentralen ble startet opp i 1927, med utspring i Norges Birøkterlag. Samvirkeforetaket mottar honning fra sine 1400 medlemmer, og omsetter for dem; primært gjennom dagligvarekjedene. Honningcentralen selger også birøkter-utstyr og en rekke honningbaserte produkter. Tisthal forteller det er et rekordhøyt antall birøktere i Norge i dag: Faktisk over 4000 birøktere.
– De fleste av disse er hobbybirøktere, men vi har likevel hatt en sterk økning av antall andelseiere hos oss de siste årene. Det er flere andelseiere som leverer en større del av sin honning til oss, og rundt 30 til 40 av disse 1400 andelseierne leverer i stor skala; fra 4-5 tonn og oppover, sier Knut Tisthal.
Han beskriver birøkt som en viktig, spennende og morsom hobby. Likevel trenger Norge flere næringsbirøktere for å møte konkurransen fra utenlandsprodusert honning.
– Vi ønsker naturlig nok flere profesjonelle næringsbirøktere som kan levere et helt annet volum enn hobbybirøktere, og de som har birøkt som tilleggsnæring. Norske bier har heldigvis være ganske forskånet for epidemier, fordi vi har en god smittevernkontroll i Norge. Dessuten er bruken av plantevernmidler mindre, noe som trolig er gunstig for biene, sier Tisthal.

Som hostemiddel og i matlagning: Honning til mye

Honningcentralen er kjent for sin klassiske, oransje blikkboks fylt med en blanding av sommerhonning og lynghonning. Av norsk honning tilbyr Honningcentralen dessuten en ren lynghonning og en økologisk honning.
– En helt ny, flytende norsk honning er også på vei fra oss, sier Knut Tisthal.
Selv om birøkt har en lang tradisjon i Norge, har nordmenn tradisjonelt sett konsumert lite honning.
– Det er egentlig rart. For norsk honning er veldig smaksrik og god. Hver nordmann konsumerer kun 0,5 kilo honning årlig, men land som vi liker å sammenligne oss med, slik som Tyskland, har et forbruk på cirka 2 kilo per person. I mange land er honning viktig og fast ingrediens i bakst, sauser og marinader og generell matlagning. Vi har brukt det på brødskiva og blitt vant til å bruke det i te, men nå spiser nordmenn også yoghurt med honning som topping, og til baking. Både Spania, Frankrike, Hellas og Tyskland har en helt annen honning-tradisjon enn oss, sier Tisthal.
Visste du? Om flytende honning blir hard og krystalliserer seg, varmer du den bare opp i vannbad. Da blir den flytende igjen.

Knut Tisthal. Foto: Honningcentralen

 

FAKTA
Honning på 5 måter

• Honning i bakst: Reduserer behovet for mengden søtning med 10 prosent, fordi honning er søtere enn sukker. Baksten blir saftigere, den hever bedre og holder seg lengre.
• Honning mot hoste: Kok opp vann, og tilfør ingefær, sitron og honning. Lindrer kløe i halsen og er hostedempende.
• Honning på insektsstikk: Betennelsesdempende og lindrer kløe.
• Honning på bær: Erstatt sukker med honning på friske bær.
• Honning i salatdressingen: Tilfør honning som ingrediens i en enkel salatdressing/vinaigrette.