Det finnes mange verktøy for bedrifter som er åpne for å ta i bruk nye metoder og er villige til å endre sin forretningsmodell. Slik kan de oppnå konkurransefortrinn i en disruptiv verden der alt er i endring.
Tekst Gunn Iren Kleppe
– Det finnes enormt med verktøy som ikke blir tatt i bruk, forteller Markus Gundersen, løsningsrådgiver for industri hos NTI AS.
Et eksempel er Autodesks Generative Design software. Tradisjonelt bruker man gjerne to-tre dager på å løse en designutfordring. Så må man kjøre styrkeberegninger. Er løsningen over- eller underdimensjonert, må det gjøres endringer som kan ta flere dager. Med Generative Design kan du få en ferdig optimalisert løsning på en halvtime.
– Det er helt genialt. Det er spennende å kjøre forskjellige studier og se andre løsninger som man ikke har prøvd før.
Softwaren er enkel å ta i bruk. De som kan design trenger bare et dagskurs, ifølge Gundersen. Man trenger heller ikke nytt maskineri. Du setter selv ønsket produksjonsmetode som et av flere parametere og så kan du produsere med de maskinene du har tilgang til.
Du kan også designe verktøy og på den måten forbedre produksjonsmetoden. Mange deler kan også kombineres til én. Med nyere produksjonsmetoder kan man lage produkter som er mye lettere og uten mange små enkeltkomponenter som kan gå i stykker.
– Det betyr en enklere stykkliste. Det er enklere å forholde seg til, og mindre å bytte ut ved service, påpeker Gundersen.
– Ikke bare sparer man tid på produktutvikling, men resultatet gir ofte lettere og sterkere produkter. I tillegg er det mer miljøvennlig fordi man bruker færre materialer.
Tilgjengelig for alle
NASA bruker for eksempel Generative Design på neste Mars-lander, men det er like tilgjengelig for små selskaper som for de store.
– Programmet er tilgjengelig for hvem som helst. Det er det som er poenget, understreker Gundersen.
Så langt er det kun to-tre bedrifter i Norge som bruker programmet, etter det han kjenner til. Han tror det først og fremst handler om hvor nysgjerrige de som jobber der er.
Gundersen tror også det er mange som ikke tør. Under et seminar nylig der han demonstrerte Generative Design var det deltakere som sa: «det her kan vi ikke bruke for da blir vi overflødige».
– Det er flere som kanskje er redde for å miste jobben. Poenget er at effektive arbeidsverktøy og metoder kan frigjøre tid til å fokusere på eksempelvis innovasjon, og bedriften kan dermed ta flere oppdrag.
– Da de første robotene kom førte det også med seg usikkerhet. Det vi likevel så, var at det ble flere jobber. På samme måte ble det diskusjoner på 1900-tallet da det kom maskiner. Det er ikke mange som er arbeidsledige i dag, understreker han.
Det samme gjelder metall 3D-print. Mens noen selskaper i Norge har begynt med det, skjer det mye i resten av Europa. GE (General Electric) har eksempelvis en egen, dedikert 3D print-avdeling.
Må tenke nytt
Ifølge Gundersen er det typisk for norske bedrifter å vente til de ser hva konkurrentene tjener på det, før de selv tar i bruk noe nytt.
– Det gjelder generelt, ikke bare når vi snakker om Generative Design. Utfordringen er at det finnes uendelig med verktøy med uendelig med muligheter.
– Dagens forretningsmodell er i endring. Det berører alt fra tradisjonell utvikling til produksjon og salg, slår han fast.
På salg har stadig flere gått over til utleie, for eksempel innen smarttelefoni. Rolls-Royce produserer jetmotorer til Boeing, og Boeing betaler for flytid fremfor å kjøpe motoren. Den norske bedriften Framo har også begynt med utleie der kundene betaler for oppetid.
Ved utleie av produkter er gjerne bruk av sensorer og IoT aktuelt. Betaler man kun for oppetid, må man nemlig også vite at produktet fungerer.
– De mest innovative bedriftene tar i bruk IoT. De har lagt inn sensorer i produktene sine og leier ut og tjener mye mer, understreker Gundersen, enn de ville ha gjort ved vanlig salg.
Tradisjonelle norske konsern gjør gjerne alt fra A til Å. Når de skal gjøre alt, mister de gjerne konkurransefortrinnet. Dagens gründere er også nødt til å tenke nytt. For eksempel gjennom samarbeid i klynger der én start-up fokuserer på det de er gode på, mens en annen tar seg av noe annet.
– Det som er viktig er å ta et steg tilbake og stille spørsmål med hva vi driver med, og om det finnes noe som kan hjelpe oss å gjøre akkurat det enda bedre. Man må ha et mål. Ønsker man å bli mer konkurransedyktig, bør man regelmessig se etter nye og bedre arbeidsmetoder, avslutter han.
